Dylan Farrow har i årevis påstått at Woody Allen forulempet henne da hun var barn. Hun sa det tydelig i et åpent brev fra 2014 til New York Times: "Da jeg var syv år gammel … overgrep han meg seksuelt."
Selv om disse påstandene har festet seg til Allen på mange måter, ble det likevel utgitt Woody Allens memoar Apropos of Nothing 23. mars.
Boken hadde tidligere blitt dumpet av utgiveren Hachette midt i en sverm av kontroverser rundt Farrows påstander. I 2014 skrev Dylan Farrow at "Woody Allen er et levende bevis på måten samfunnet vårt svikter overlevende etter seksuelle overgrep og overgrep."
Allen har aldri blitt siktet, men er fortsatt en følelsesmessig og politisk ladet kilde til debatt: over skyldfølelsen hans, ettervirkningene av påstander som ikke har blitt ført i retten, og over fordelene ved kunstneriske prestasjoner midt i en skandale.
Allen benekter Farrows påstander i blant annet Apropos of Nothing, og går så langt som å kalle temaet «kjedelig». Han skriver om anklagene mot ham som om han selv er offer for, primært, Dylans mor Mia Farrow, og sekundært Dylan selv, sistnevnte som Allen i hovedsak maler som et verktøy for førstnevnte.
Ronan Farrow, Dylans bror, skilte seg fra Hachette da forlaget tok opp Allens memoarer. Hachette publiserte Catch and Kill, Farrows bok som, som IndieWire uttrykker det, "tilfeldigvis forteller om Farrows etterforskning av Harvey Weinsteins seksuelle overgrep."
I mellomtiden var en annen fremtredende filmregissør, Roman Polanski, stedet for kontrovers da han mottok en César (en prestisjefylt fransk filmpris) for å ha regissert en film k alt J'accuse; Polanski "flyktet fra USA i 1978 mens han ventet på dom for ulovlig seksuell omgang med en mindreårig." Polanski vant også en Oscar i 2003 for å ha regissert The Pianist.
Allens memoarer, som med Polanskis pris, vekker spøkelset for hvordan ansvarlighet fungerer, eller ikke, spesielt når det gjelder mektige menn. Harvey Weinstein ble til slutt fanget, prøvd og dømt, men først etter år med å ha stablet kortstokken til hans fordel for å unngå konsekvenser og beholde makten. I følge Associated Press, uttaler en uttalelse fra Jeannette Seaver, fra Apropos of Nothing-utgiveren Arcade, delvis: "vi som utgivere foretrekker å gi en stemme til en respektert artist, i stedet for å bøye oss for de som er fast bestemt på å stille ham.«
Og den uttalelsen alene oppsummerer virkelig maktubalansen mellom Dylan Farrow, 7 år gammel på tidspunktet for det påståtte overfallet, og Woody Allen, en av verdens kinofilmer. Den samme dynamikken ble vist da Brett Kavanaugh ble bekreftet for Høyesterett. Forsvaret kommer fra et sted med makt.
I en kraftig artikkel fra 2017 for Los Angeles Times k alt "Hvorfor har MeToo-revolusjonen spart Woody Allen?", skriver Dylan Farrow, "Systemet fungerte for Harvey Weinstein i flere tiår. Det fungerer for Woody Allen fortsatt." På mange måter er en måte systemet fungerer på å selge selve kontroversen. Sannheten er ukjent, derfor bare selg det faktum at det er omstridt. I følge Amazon, når dette skrives, er Apropos of Nothing toppselgeren i "Biographys of the Rich and Famous.«
I 2020 selger kontrovers fortsatt, noen ganger på bekostning av å komme frem til sannheten.
